Prinsipp for vakuumformingsmaskin: Vakuumforming kalles også termoplastforming. Denne prosessen innebærer oppvarming og mykgjøring av termoplastplater (f.eks. PVC, PET, PP) og bruk av en vakuumpumpe til å forme dem over former, og produsere gjenstander som vakuumformede lokk, blisterbrett og muslingemballasje.
Vakuumformemaskinen består av flere deler som klemmesystem, varmesystem, vakuum- og trykkluftsystem og støpeform.

Når plastplater støpes, festes platen på klemmeinnretningen. Ved termoforming brukes universal- og kompositttermoformingsmaskiner for å forenkle festingen av klemmeinnretninger for plater i forskjellige størrelser. I noen tilfeller er hele støpemaskinen utstyrt med et sett med klemrammer.
Klemmesystemet bør optimaliseres med automatiserte kontroller for å oppnå rask drift, og dermed forbedre delkvaliteten og produksjonseffektiviteten.
Termoplastiske ark og film i vakuumformingsprosessen, en av hovedprosessene er arkoppvarming. Oppvarmingsvarighet og effektivitet avhenger av faktorer som varmeelementdesign, termisk treghet på strålingsoverflaten, avstand mellom ark og varmeelement, materialets absorpsjonskoeffisienter og materialets termofysiske egenskaper. Vanlig brukte varmeelementer er elektriske varmeelementer, krystallemittere og infrarøde varmeelementer.
Vakuumsystemet består av vakuumpumper, tanker, ventiler, rør og vakuummålere, etc., som ofte brukes i vakuumforming av en egen type vakuumpumpe. Vakuumet til slike pumper bør nå 0,07 ~ 0,09 MPa (520 mmHg) eller mer. Gasslagringstanken er vanligvis en sylindrisk boks sveiset med tynne stålplater og har en oval bunn. Gasslagringstankens kapasitet bør være minst halvparten av kapasiteten til det største støpekammeret. Vakuumrør må være utstyrt med passende ventiler for å kontrollere vakuumets smale kapasitet.
Vakuumpumpens motoreffekt (vanligvis 2–4 kW for store/høyhastighetssystemer) bestemmes av utstyrets størrelse og produksjonskrav. Vakuumrørledninger krever presise strømningskontrollventiler. Størrelsen på vakuumsentralsystemet avhenger av fabrikkens spesifikke produksjons- og utviklingskrav.
Det pneumatiske systemet består av kompressorer, lufttanker, ventiler og rørledninger. Støpemaskiner krever vanligvis 0,4–0,5 MPa trykkluft, som enten leveres av integrerte stempelkompressorer eller sentraliserte skruekompressorer fra anlegget. Kan også bruke store skruekompressorer til å tilføre hele anlegget.
I tillegg til et stort antall trykkluft bør det brukes trykkluft under forming. Det er når en del av formen for de første produktene utenfor kjøling og manipulering av formrammen og løpeplaten og andre maskindeler som for eksempel virkningskraften.
For å forbedre produksjonseffektiviteten må vakuumformende produkter ofte avkjøles før de tas ut av formen. Ideelt sett avkjøles de indre og ytre overflatene av delene som er i kontakt med formen, og det er å foretrekke å bruke former med interne kjølespoler. For ikke-metalliske former, som tre, gips, glassfiberforsterket plast, epoksyharpiks og andre former, kan vannkjøling ikke brukes, og de kan derfor endres til luftkjøling, og vanntåken kan tilsettes for å kjøle ned den ytre overflaten av vakuumformende deler.
Naturlig kjøling produserer spenningsavlastede deler med forbedret slagfasthet. Selv om vannkjøling øker produktiviteten, kan det forårsake høyere indre spenninger.
Avforming innebærer å utstøte produktet fra formen, som kan være konkav eller konveks. I de fleste tilfeller fører termisk sammentrekning til at delen fester seg tett til formen. Avforming oppnås derfor ved å påføre omvendt lufttrykk gjennom vakuumporter eller trykkluftkanaler.
Spesielt for former med liten frigjøringshelling eller konkave former, frigjøres formen også ved hjelp av frigjøringsmekanismen med støt eller vibrasjon, noen ganger ved å påføre frigjøringsmiddel på platen og formen, eller ved å spraye overflaten av formen med teflonbehandling.
Kontrollsystemer omfatter vanligvis vakuumforming, etterbehandling og andre prosesser, inkludert instrumenter, målere, rørledninger, ventiler og kontrollparametere og aktuatormekanismer. Kontrollmetoder er manuell, elektromekanisk automatisk kontroll, datastyring, etc.